Hva er psykoanalytisk orientert psykoterapi

Hva kjennetegner psykoanalytisk orientert psykoterapi med barn og unge?

 

Psykoanalytisk orientert psykoterapi er en viktig behandlingsform med lang tradisjon for å hjelpe barn og unge med relasjonelle vansker og psykisk uhelse.

 

Den har som utgangspunkt at den menneskelige psyke, i tillegg til det vi umiddelbart har tilgang til, også foregår på et ubevisst plan, som har påvirkning på følelser, tanker og handlinger. Menneskets ubevisste psyke påvirker både indre og ytre relasjoner, dvs både hvordan barnet/ungdommen oppfatter relasjonen til seg selv og hvordan det oppfatter relasjoner til andre mennesker og omgivelsene. Et sentralt prinsipp i psykoanalytisk orientert arbeid er begrepene motoverføring og overføring og ubevisst fantasi. Det vil si at den psykoanalytiske orienterte psykoterapeuten er ekstra opptatt av å lytte innover i seg selv og fange opp ulike følelsestilstander som barnet eller ungdommen vekker (motoverføring) for å få en forståelse av hva det er som foregår på barnets/ungdommens mer ubevisste innside. Barnet eller ungdommen inviteres til å bruke terapeuten på en slik måte at ubevisste temaer som barnet trenger å få arbeidet med spilles inn i relasjon til terapeuten og på den måten kan arbeides med (overføringsarbeid).

 

Lek og andre kreative uttrykksformer er viktige måter å kommunisere om seg selv og sine vansker med terapeuten på for de yngre barna. Samtalen får en naturlig større plass i terapien for eldre barn og ungdom. Terapeutens hovedoppgave er å være til stede med hele seg for å forsøke å forstå noe av det som foregår inni barnet/ungdommen, samt å legge til rette for at lek og andre kreative uttrykk, spontanitet og mer autentiske sider ved barnet/ungdommen kan få komme til uttrykk. Anerkjennelsen, vektleggingen og bruken av både terapeutens og barnets/ungdommens ubevisste prosesser og kommunikasjon som en viktig kilde til informasjon og forståelse gjør denne terapiformen forskjellig fra andre psykoterapiretninger.

 

Sentralt i psykoanalytisk orientert tenkning står teorier om normalutvikling, som bidrar til forståelse av skjevutvikling, utviklingsstans og symptomdannelse. Psykoanalytisk orientert tenkning har også med seg en bred forståelse av tilknytningsteori, samt nyere forskning på spedbarnsfasen og nevropsykologi.

 

Relasjonen til terapeuten skaper muligheter for nye relasjonelle erfaringer, som påvirker hvordan barnet/ungdommen forholder seg både til seg selv og omgivelsene sine. På denne måten kan terapien bidra til at barnet/ungdommens utvikling kommer i gang igjen og tar mer konstruktive og nye veier, samt bidra til at barnets/ungdommens relasjoner kan utvikle seg, også etter at terapiprosessen er avsluttet. Det finnes både kortere, tidsavgrensede terapiforløp og mer langvarige forløp, uten et forhåndsbestemt tidspunkt for avslutning.

 

En del av terapien består i foreldrearbeidet, der et viktig fokus er å gjøre barnet og ungdommen mer forståelig for sine omsorgsgivere. Foreldrearbeidet åpner muligheter til å kunne forstå og støtte oppunder barnets/ungdommens endringsprosesser og finne nye og andre måter å kommunisere med barnet/ungdommen på. Dette gjelder særlig i perioder hvor terapiprosessen  oppleves utfordrende og vekker motstand hos barnet/ungdommen. I foreldrearbeidet gis det rom for å forstå hva barnet vekker i omsorgsgiver, hva foreldrene selv har med seg, bevisst og ubevisst, og hvordan dette kan prege og påvirke vanskene barnet/ungdommen kommer i behandling for. I psykoanalytisk orientert behandling søkes det å forstå hele systemet barnet/ungdommen er en del av, og det tas med i betraktning når et barn/ungdom kommer i terapi.