Minneord Isca Wittenberg

Isca Salzberger-Wittenberg
04.03.1923 – 23.12.2023

The end of an era….

Disse ordene kommer på e-post fra London, natt til julaften, fra Iscas gode venn og faglige kollega Ricky Emanuel: Isca Salzberger-Wittenberg sovnet stille inn på St Johns and St Elizabeth hospice 100 år og 9 måneder gammel.

 

Frem til senhøsten 2023 var Isca hjemmeboende og i god form i sitt nydelige britiske hjem på Golders Green i London. Hun hadde på dette tidspunktet fortsatt fire pasienter som hun hadde samtale med ukentlig. Isca var til det siste oppegående, helt tilstede og i stand til å arbeide psykoterapeutisk. I høst hadde hun et fall i hjemmet og måtte på sykehus. Derfra var veien dessverre ikke lang til et endelige farvel. Til tross for den imponerende alderen og det lange innholdsrike livet, er det med sorg vi tar farvel med Isca Wittenberg. Hun har betydd mye for det barnepsykoterapeutiske miljøet og for spedbarnsobservasjons tradisjonen i Norge.

 

Isca Wittenberg kom til Mentalhygienisk Rådgivningskontor (senere Bup Vest) på midten av 70-tallet og underviste og veiledet i spedbarnsobservasjon sammen med Martha Harris og Donald Meltzer (se tekst om Isca Wittenberg 100 år av Anne Okstad og Lise Radøy på IBUPs hjemmeside). Isca mente at for å virkelig kunne fordype seg i psykoanalytisk forståelse, var erfaring med spedbarnsobservasjon et «must!». Mange er de som har gått i lære hos Isca Wittenberg. Vi som kom til senere, etter at Isca sluttet å reise til Norge, har fått gleden av å bli tatt imot i hennes hjem for å bli veiledet på spedbarnsobservasjon der. Mitt eget spedbarnsobservasjonsseminar, med Anne Okstad og Lise Radøy som lærere, besøkte Isca i hennes hjem i 2014. Da var hun 92 år gammel og møtte sine psykoterapipasienter daglig, kunne hun fortelle oss. Hun imponerte oss alle med sin tenkning og forståelse i møte med spedbarnsobservasjonsmaterialet vi brakte med. Sammen med «English tea and biscuits» lyttet vi til Isca med ærefrykt. Hun kunne sine ting!

 

«My life is about endings and beginnings» kunne Isca fortelle Lise Radøy og meg selv da vi besøkte henne sommeren 2023 i anledning et filmintervju hun hadde sagt ja til å gjøre for IBUP. Vi tilbrakte flere timer en fredag og lørdag i juli hvor Isca blant annet fortalte om hvordan den store interesse for spedbarnet og spedbarnets tidlige tid ble til. Interessen for spedbarnet ble særlig vekket i forbindelse med at hun jobbet som barnepleierske utenfor London etter at hun kom som flyktning fra Tyskland i 1939. 16 år gammel, og som barnepleierske for de helt små, reagerte hun sterkt på at spedbarn ikke skulle tas opp når de gråt. Isca tok til seg denne smertefulle opplevelsen der fravær av «holding» og manglende sensitivitet for spedbarnets kommunikasjon ble overhørt. Hun trivdes ikke i dette miljøet med «anti-holding» og «non- containment» av det infantile og ønsket seg hjem til familien sin i London. Hun brevvekslet med sin mor som oppmuntret henne til å forsøke litt til. Isca forsøkte litt til og fikk antageligvis erfare egen utvikling av negativ kapabilitet som jo er en viktig del av spedbarnsobservasjonen. Hun forteller at hun i denne perioden som barnepleierske etter hvert ble hodestups forelsket i en 3 1/2 år gammel gutt med hjerteproblemer. Dette fikk henne til å bli hos han og spedbarna et helt år. «He needed me!» konstaterte Isca. Dette var starten på Iscas faglige opptatthet og interesse for de helt små og den tidlige tiden. Isca fortsatte sin vei videre til Tavistock, hvor hun utdannet seg som psykoanalytisk orientert psykoterapeut. På Tavistock jobbet hun blant annet med Esther Bick, John Bowlby, gikk i analyse hos Wilfred Bion og årevis i veiledning hos Donald Meltzer. Hun underviste i over 50 år i spedbarnsobservasjon både ved Tavistock og i Norge, Sverige og Australia.

 

På bakgrunn av sitt liv som jøde og flyktning under 2 verdenskrig og den sterke opplevelsen av å skulle starte et nytt liv i et fremmed land som ungdom, var Isca særlig opptatt av «endings and beginnings». Overgangene var mange for Isca i hennes tidlige liv, og hun forankret seg teoretisk i Klein og Bions tenkning om den viktige tidlige tiden og hvordan den påvirker oss i det videre liv. Isca var også særlig opptatt av begrepene «truth» og «reality» og betydningen av å være i stand til å bære en smertefull og sann realitet, tåle å forholde seg til seg selv, til andre og til sitt eget liv. Hun viser i intervjuet fra i sommer til Bion og hans formulering «wisdom or oblivion: take your choice». Mennesket har alltid et valg, men det første valget, wisdom, innebærer oftest møte med en smertefull realitet. En realitet som må erfares og sørges for at vekst og ny innsikt skal finne sted.

 

Isca var også et spirituelt menneske. Hun formidler til oss i intervjuet fra i sommer:  «I want to build bridges between members of different professions, between different religions as well as trying to bridge the gap between the broad minded spiritual religious orientation gained in childhood and the psychoanalytic insight acquired in adulthood. It has been my great wish to make that link». På slutten av livet, i en alder av 90 år, ga Isca ut boken «Experiencing endings and beginnings». Ikke nok med det! Da forlaget Routledge skulle trykke opp et nytt opplag i 2023, spurte de om Isca hadde noe å tilføye til den første utgaven. Det hadde Isca! Isca skrev et helt nytt kapittel som omhandlet tema «Older still and close to death». Isca fortalte i intervjuet i sommer at hun samlet en gruppe eldre mennesker på mellom 80-90 år. Hun ville snakke med dem om døden. Mange eldre møtte opp i gruppen, men ingen ville snakke om døden. Isca forteller oss at hun ble skuffet, men forsto det som at tanken på døden kom for tett på for denne aldersgruppen. Dødsangsten ble for påtrengende. Den andre gruppen med eldre mennesker på 70-80 år som Isca også møtte, var mye mer villig til å snakke om døden fortalte hun oss.

 

Isca var uredd, klok og sannhetssøkende til det siste. I møte med oss i sommer var hun helt til stede, tenkende og i kontakt med sitt analytiske selv. Vi vil huske henne og hennes viktige stemme for de helt små, for den tidlige tiden, for det særlige fokuset på «endings and beginnings», for betydningen av å være i kontakt med sannhet og realitet, helt til siste slutt.

 

Ingeborg Aarseth
Leder IBUP

 

Fra intervju med Isca sommeren 2023