Seminar; Ungdommens møte med den fremmede kroppen
Seminarrekke med psykologspesialist Per Are Løkke
Ungdomsfasen er en transformasjon hvor integrasjon av den seksuelle kroppen står i sentrum. Ungdommen opplever i begynnelsen kroppen som en urovekkende fremmed. Hvem er denne ukjente gjesten som banker på min dør? Skal gjesten inviteres inn eller jages på dør eller bli stående i gangen på vent? Møtet med den fremmede skaper ikke bare nye spørsmål, men omgjør ofte også ungdomskroppen til en slagmark for uutholdelige følelser og impulser. Fenomener som spiseforstyrrelser, rus, selvskading, selvmord og epidemisk kroppshat er forskjellige uttrykk fra denne krigsfronten
Sted: IBUPs lokaler Oslo Datoer: 30.okt, 20.nov, 11.des, 15.jan, 05.feb Tid 18:00 – 21:00 Pris: 2 500
Seminaret er søkt godkjent som vedlikeholdsaktivitet i NPF og DNLF
Jeg vil i dette seminaret ha som utgangspunkt en hypotese om at vår samtids diskurs om ungdommen ofte misforstår hva ungdomsfasen handler om. Vi er vitne til en massiv sykeliggjøring av ungdommen. Enten gjennom sosiologiske diagnoser som for eksempel at digitale medier er skyld i den økte forekomsten av psykiske lidelser. Eller gjennom en symptompsykologi som rammer ungdommens strev inn i biomedisinske kart.
Denne sykeliggjøringen bidrar til at både den enkelte ungdommens strev og selve ungdomsfasens iboende strev usynligjøres. For det første ved å skape et meningsløst språk om indre opplevelser. For det andre ved å gi svar, metoder, definisjoner midt i ungdommens tilblivelsesprosess. Å identifisere noe før det har fått form er en logisk brist. For det tredje; ved å se symptomer som en sykdom, og ikke en kamuflasje som skjuler det som egentlig skjer. Symptomet er en dør inn til kroppens møte med den fremmede gjesten. Det dominerende fokuset på det generelle fører også til at fagfeltet mister kompetanse og forestillingsevne til å møte den enkelte ungdommen.
A child before puberty, has playmates. After puberty he has friends and enemies. It is the hour of the stranger.
Let the stranger now enter the soul…And it is the first hour of true individuality, the first hour of genuine, responsible solitariness.
A child knows the abyss of forlornness.But an adolescent alone knows the strange pain of growing into his own isolation of individuality.
(D.W.Lawrence)
Seminaret vil ta utgangspunkt i Sigmund Freuds begrep om det uhyggelige(The uncanny), Donald Winnicotts begrep om det formløse, Wilfred Bions forståelse av tilvblivelse(becoming), Bracha Ettingers begrep “The Matrixial borderspace» (vi lever ikke bare i et intrapsykisk og interpsykisk rom, men også i mentale landskap uten klare distinksjoner), og den norske sosialantropologen Jorun Solheim begreper om kroppen og det grenseløse.
Med dette som teoretisk utgangspunkt vil vi utforske ungdommens tilstander som uttrykk for kroppslige, emosjonelle og mentale prosesser som er i sin tilblivelse (becoming). Ungdommen har mistet sine metafysiske holdepunkter i barndommen, og har ennå ikke blitt voksne. De kan ikke lenger leke som barn og heller ikke snakke som voksne. Ungdommen er hjemløse. De skal oppdage kroppen, seksualiteten, følelsene, fantasiene og sinnets ukjente landskaper. De skal lære å ta ansvar for sin psykiske smerte og adskillelse.
På den ene siden er ungdommen under press av ytre og indre krefter som skaper turbulens og uhygge ved at gamle former sprekker opp. På den andre siden oppstår turbulensen i alle slags forsøk på å jage bort den psykiske smerten som de blir konfrontert med. De lever i et intenst felt av motstridende krefter.
I vår praksis møter vi ungdommens tause og lukkede kropper, angstfylte kropper, sucidale, mørke og triste kropper, isolerte kropper, klamrende og hjelpeløse kropper, sultende kropper, selvskadende og selvhatende kropper.
Seminaret vil undersøke hvordan vi møter ungdommen hvis vi ikke er opptatt av å identifisere eller diagnostisere. Kanskje har vi liten trening og erfaring med å vandre i landskap uten tydelige holdepunkter? Kanskje har tiden allerede blitt så hektisk at hodene våre er fylt av tåke fra tidens krav og mål? Kanskje har vi ikke trening i å være i og bruke vår egen kropp når mediet hverken er leken eller språket? Kanskje betyr alle våre egne rare reaksjoner på ungdommens smerter mer enn vi tror?
Det overordnede målet med seminaret er å vise forskjellen på å være fødselshjelper fremfor gjøre-terapeut. Ved å utforske det kroppslige grenselandet som ungdommens smerte spiller seg ut i, vil vi sammen forsøke å skape et kart over dette ofte ordløse landskapet.
Løkke har skrevet flere bøker, essay og artikler relatert til tema som psykiske lidelser, ungdom, kjønn, språk, problematisering av kunnskap og psykoanalyse.